Foto: Hugo Johansen, Lofotposten.


Foto: Edd Meby, Våganavisa.
Kapellet

1907: Svolvær Arbeiderforening skriver brev til Vaagans
herredstyre, der det oppfordres å bruke penger på et likhus i Svolvær.

1911: Ordfører i bygningsrepresentantskapet i Svolvær, O. J. Kaarbø tar opp spørsmålet om å anlegge en egen kirkegård i Svolvær. Svolværingene må på denne tid frakte sine døde i båt til Kabelvåg for å bli gravlagt.

1912: Kostnadsoverslag for likhus foreligger. Beløpet er på 2000 kroner, men ingenting skjer.

1916: Svolvær Sanitetsforenings sykestue bygges, med likrom. Denne ordning varer helt til 1927.

1927-28: Bystyret bevilger kroner 29.000 til kjøp av
kirkegård og bygging av et gravkapell.

1927: Kommunen kjøper to tomter til kirkegården, i
Øvreværet under Fløyfjellet og Svolværgeita – et område som på denne tid betraktes som ”langt ute på landet” i byen som har ca 2700 innbyggere. Den ene tomten blir kjøpt av L. Bergs Likvidasjonsbo og den andre av Størmers Sønner.

1928: Arkitekt Sverre Pedersens tegninger av kapellet
presenteres for første gang. Bygget av 14 x8 meter og har 70 sitteplasser.

1929: Kirkegården er ennå ikke formelt innviet, men det
gravlegges likevel 14 personer dette året. Den offisielle
innvielsen skjer 26. mai 1929 av prost Kristen Skjeseth.

1999: Svolvær Kirkegårds velforening stiftet. Foreningen har siden da arbeidet for å vedlikeholde krikegården og kapellet.

Alterbildet.
Av Arnold Nygaard.

Da jeg for to år siden skrev artikkelen om Svolvær kirkegård og gravkapellet (årbok for Vågan 2000) kom også historien om altertavlen. Som kjent var det professor Sverre Pedersen, Trondheim f.1882, som var arkitekt for kapellet. Sverre Pedersen fikk kontakt med en ung trøndersk kunstner, Kåre Stub Hegle, f. 1909, og fikk Hegle til å male en altertavle til kapellet. Altertavlen er beskrevet slik:

”Alterbilledet er en tronende Kristus og er innfattet i en flott mandolarformet ramme. Altertavlen vil bli plassert i en nisje hvis form bildet er avpasset. ” I august 1930 ble kapellet innviet av prost Skjeseth. Altertavlen var på plass og det ble som det står skrevet: ”En gripende stund i den eiendommelige storslagne natur like under det mektige Svolværfjellets høye tinder. ”

Så er vi over i dagens situasjon. Jeg noterte meg for noen år siden (hvor mange husker jeg ikke) at altertavlen var borte fra sin plass i kapellet. Istedenfor tavlen var det kommet opp et kors. I min artikkel i Årbok for Vågan etterlyser jeg tavlen. Hvem fjernet tavlen og hvem har ansvaret for at den ikke er der i dag.? Det kom ingen reaksjon og jeg antok at ingen visste eller ville gi videre sin eventuelle viten. Fra tidligere visste jeg at man med å rote i kott og skap kunne finne litt av hvert. Etter en begravelse tidligere i år gikk jeg inn i kapellet og åpnet noen dører. Og der i et av disse, kottet under trappen til galleriet, fant jeg altertavlen stuvet godt inn og langt bak.

Jeg antar det blir gjetninger når jeg skal prøve å finne årsaken til at den er gjemt bort på en slik måte. Nå er heldigvis den etter vel 70 år gamle tavlen, etter lengere tids fravær igjen kommet frem i lyset. Hvem er så kunstneren.? Etter å ha snakket med Trondheim Kunstforeningen, Galleri Ismene, Trondheim og slått opp i et Kunstnerleksikon har vi følgende data om: Teatermaler Kaare Stub Hegle, født i Steinkjer 15. mars 1909. Av utdannelse nevnes: SHKS under August Eiebakke, Theodor L. Wilberg og Paul Ansteinsson ca.1926-28, senere assistent hos Ansteinsson. Blom stip. 1954. Statens stip.for eldre kunstnere fra 1974. Juster stip 1981. Studiereiser til USA samt flere reiser til Paris og Roma.


Foto: Edd Meby, Våganavisa.

Av utstillinger nevnes Juleutstilling Trondheim Kunstforening 1928. Videre bør nevnes: Utsmykning av Trondheim kommunes representasjonshall. Lands-utstillingen i Trondheim i 1930. Utsmykning av Klæbu og Selbu skoler og Skistua, Trondheim.

Utsmykning av flere hoteller og restauranter, deriblant Frascati og Pernille, Oslo. Han var teatermaler ved Trøndelag Teater 1936-1939. Det Nye Teater, Oslo fra 1939.Oppdrag fra Chat Noir, Oslo 1941-1948 og for Edderkoppen. Kaare Stub Hegle fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1974. Hva Kaare Stub Hegle fikk for arbeidet er ikke kjent. Kanskje gikk oppdraget inn som en del av arkitektens betaling.?

Svolvær kirkegård, gravkapellet og altertavlen er verdifull lokalhistorie for Svolvær. Det burde være en selvfølge at alle tar vare på sin lokale kultur og kulturhistorie. Det gir fellesskap og identitet. La oss ta vare på altertavlen for kommende generasjoner. Altertavlen har igjen fått sin plass i kapellet. I den nisjen den opprinnelig var laget til. Etter opphenging har vi med selvsyn konstatert at det er her den hører til. La oss håpe at den får henge på sin plass så lenge som kapellet står.

Altertavlen er, etter min mening, like pen i dag som da den var ny. Med et lite skilt vil vi fortelle hvem kunstneren er og litt om hans historie. Det korset som i en tid har hatt altertavlens plass, i nisjen bak talerstolen – er nå flyttet inn i sakristiet.


Orgelet

I 2008 kjøpte velforeningen nytt orgel som ble innviet på kirkegårdens dag av prost Ann-Helen Fjelstad Jusnes med en liten orgelkonsert av Jeremy Blandford.

Senere på kvelden holdt Svolvær Emsemblet en stemningsfylt konsert.

Les mer om konserten: Lofotposten


Se og: Varmere og nytt orgel: Lofotposten 19.03.2008


Foto: Edd Meby, Våganavisa.




Brodert bilde av Fadervåret.


Et brodert Fadervår henger på en av
dørene i kapellet, laget av Marit Olsen
fra Årstein.



Korset


Korset som en tid hadde hatt
alterbildets plass er flyttet til
sakrestiet.




Foto: Hugo Johansen, Lofotposten.

Toppen
Svolvær Kirkegårds Velforening ©2016